Tekst: Anna Juell Johnsen, debattredaktør,

Foto: Astrid Bøhler,

Publisert: 07.02.2018 13:17,

Tafsing på rumpa og slibrige kommentarer er ikke «uskyldig flørting». «Grab them by the pussy» har aldri vært greit.

Jeg stusser over hvordan varsler om seksuell trakassering blir omtalt som sjokkerende og overaskende. For
meg er dette langt ifra virkeligheten.
Dette er noe som har blitt tullet bort,
oversett og dysset ned i lang tid. Nå som
det endelig settes søkelys på en ukultur
som har fått pågå mer eller mindre
uforstyrret, er det urovekkende for meg
hvor mange som møter disse anklagene
om trakassering med overdreven
skepsis.

Les også:#Metooacademia works towards a goal of enlightening and preventing the issue of sexual harassment in academia

«Hvorfor har hun ikke sagt noe før?»,
«Skal det ikke være lov med uskyldig
flørting lenger?», er kommentarer man
kan finne mye av under saker som
omtaler seksuell trakassering. Kvinner
som står fram blir også omtalt som
sjakkbrikker i det politiske spillet. Dette
unngår det faktiske spørsmålet, nemlig
hvorfor menn får oppføre seg som dritt.
Det er selvfølgelig viktig i slike saker
at man håndterer det riktig, og hører
på alle sider før man bestemmer hva
konsekvensene skal være for personen
som anklages. Likevel er det en forskjell
på dette, og at man bevisst velger en
negativ holdning til de som varsler om
trakassering.

Denne kulturen med å alltid tro at man
har en hemmelig agenda bak varsling, er
for meg helt utdatert. I et såkalt likestilt
samfunn burde det ikke være vanskelig
å varsle om trakassering, voldtekt og
annen upassende oppførsel. Kritikken
rundt hvorfor alle varslene kommer
nå, ofte mange år etter hendelsene som
nevnes, er også noe som blir dratt fram
som tvilsomt av mange. Dette er for
meg et tegn på lite innsikt i hvordan
maktstrukturene i arbeidslivet fungerer.
For en ung jente å skulle varsle om
noe som ofte oppleves som ekstremt
ubehagelig til sine overordnede kan
virke skremmende. Frykten for at man
skal kunne miste sin stilling, for at man
ikke skal bli tatt seriøst, eller i noen
tilfeller til og med bli latterliggjort er for
de aller fleste helt reell.

Debatt:– Skal vi lykkes i kampen mot trakassering, må vi definere tydeligere hva det faktisk er vi kjemper mot.

Det viser seg jo også at varslene ofte
har kommet for lenge siden, men de har
blitt oversett, og hos noen ledere har
det rett og slett blitt «glemt». Det har
eksistert en arbeidslivskultur som aktivt
har jobbet imot denne typen varsling,
og da er det absolutt ikke overraskende
at begeret ikke rant over før nå.

Jeg ser ofte ytringer om at det er
vanskelig med grenser, det er ikke lett
å skjønne hvor grensa mellom uskyldig
flørting og seksuell trakassering går. For
meg er dette helt fjernt, og spørsmålet
om hvor grensa går kunne ikke vært
mer tydelig. Gjensidig flørting er ikke
trakassering. Det er uønsket seksuell
kontakt, om det er kommentarer,
berøring eller generell oppmerksomhet
som fører til ubehag hos en annen
person, som er trakassering. Om du er
usikker på hvor grensa går, kanskje bare
dropp flørting på arbeidsplassen? Det
er ikke sånn at alle steder må være en
arena for å finne en pulepartner.

Dette er ikke vanskelig å forholde seg
til. Voksne mennesker burde så absolutt
vite hvor grensa går, spesielt de som
har sittet i maktposisjoner i lengre tid.
Det burde ikke være slik at vi må sette
kyskhetsbelte på menn med makt for å
få de til å oppføre seg.

Kall meg gjerne krenka, men dette viser for
meg at vi er langt fra et likestilt samfunn.
Selv om vi har stemmerett og fri abort
bruker mannlige sjefer fremdeles sex for
å kontrollere kvinner.

- Annonse -