Tekst: Ola Haugstad,

Foto: Hans Fredrik Sunde,

Publisert: 19.02.2018 12:12,

Lørdag framførte Andrej Nebb og De Press klassikeren Block to Block på Byscenen.

Drammenshallen, 24. april 1981: Andrej Nebb står iført en aparte, hvit singlet, solbriller og hockeysveis. De Press har nettopp framført «Kawhoz», det som skal bli åpningslåta på Block to Block, som kommer ut seinere samme år. Foran scenen messer publikum:

– Fiskepudding! Fiskepudding! Fiskepudding!

Byscenen, 17. februar 2018: De Press er uti sitt ente ekstranummer, og sin tredje framføring av hiten «Bo jo cie kochom» for kvelden (av fire totalt). Nebb drar av seg buksene og avslører et par lange underbukser. Han roter rundt til han finner fram fiskepuddingen han stappet nedi der, under framføringa av låta «Fiskepudding» 20 minutter tidligere. Publikum, som har betydelig høyere hårfeste enn under Nattrock-konserten i Drammenshallen 37 år tidligere, er ekstatiske.

Forcd to syrvajv

– Nordmennene var litt sånn «amazing». Hva heter det på norsk, «amazing»?

Utrolig?

– Utrolig. Allright.

Hvordan da, mener du?

– Mystisk.

Nebb flyktet fra Polen i 1970, som sekstenåring. I en flyktningeleir i Østerrike fikk han tilbud om å komme til Norge gjennom en kommisjon fra Norsk Flyktningeråd (dagens Flyktningehjelpen, journ.anm.). Han og omtrent hundre andre, ble kalt inn til intervju, hvor de måtte vise sine kunnskaper om Norge.

– Jeg visste at Norge hadde gode skihoppere. Og olje. Og vakkert landskap, da.

Det holdt. Den 27. april 1971 landa han på Fornebu. Derfra bar det til folkehøgskole, før han begynte på Kunsthåndverksskolen. Det var her han oppdaga punken, og begynte å spille i band.

– Jeg var litt lei av å sitte der og male. Jeg ble nesten kvalm, og jeg skalv på hånda. Jeg malte surrealistisk. Det var et veldig disiplinert opplegg. Så jeg kjøpte bass, og da begynte jeg å spille og eksperimentere litt med folk i Oslo. Jeg måtte løsne litt på hele min kvadratiske kunsttilværelse. Det ga meg et kick.

[ image ]

Foto: Hans Fredrik Sunde
NEBB: Andrej er født Dziubek, som betyr nebb på polsk. Da han kom til Norge som 17-årig politisk flyktning fra Polen, oversatte han rett og slett navnet til norsk. Her med fiskepudding på hodet.

Først danna han Berlin Band på Kunsthåndverkskolen i 1977. Etter én gig var det slutt. Deretter ble det bandet Pull Out, i 1978-79. Så fant han trommis Ola Snortheim og gitarist Jørn Christensen, og sammen danna de De Press, med Nebb på bass og vokal. Samtidig rørte det på seg i både Oslo og Bergen, og etter hvert i Trondheim.

– Vi kjente hverandre, Kjøtt, The Aller Værste!, og oss. Så kom Blaupunkt og Wannskræk litt seinere. Selvfølgelig, det var et lite miljø.

Kis me rusia

Sommeren 1981 er det politisk tøvær i Polen, og De Press legger turnéen dit, sammen med Kjøtt og The Aller Værste!.

– Det skjedde noe i Polen på den tiden. Solidarnosc var i aksjon. Vi fikk tilbud fra en sosialistisk ungdomsgruppe i Polen om at vi kunne komme dit og spille. Vi kjørte nedover og spilte noen konserter. Vi var på Leninverftet i Gdansk, og spilte i Warszawa. Kjøtt hadde med seg utstyr, for det var sjelden bra utstyr i Polen på den tida.

Tekstene på Block to Block er både på polsk og engelsk, men de sistnevnte er konsekvent skrevet med en særegen, polsk ortografi. Det er mye misère: Her er folk som jobber på den russiske kollektivgården («Kawhoz»), eller ved fabrikkenes samlebånd («Convejor belt»), og det sultestreikes («Pejshens»). Nebb var inspirert av situasjonen i Polen og Østblokken, men ville ikke være for politisk. Det handlet først og fremst om den friheten han selv lengtet etter.

– Jeg er mer opptatt av det individuelle. Det er det som betyr noe for meg. Hva som skjer med enkeltmennesket i et totalitært system. «Pejshens» for eksempel, er typisk. Et individuelt menneske som har trang til frihet.

På Leninverftet, som var Solidarnosc’ arnested, gikk beskjedene i Nebbs tekster rett hjem.

– Polakkene tok det med storm. Da vi sang «Yto ty gavarish tavarish» (refrenget på «Tavarish», journ.anm.), så ropte soldatene «Gówno!», «Det er dritt!». De svarte! De hatet Russland, rett og slett.

– Vi var jo «anti-popularisme»

Den norske new waven – eller «nyveiv», som det ofte skrives – var intens, men kortliva. Innen årsskiftet 1981-82 var alle de nevnte gruppene oppløst, De Press inkludert.

– Vi holdt oss ikke til faste former, og vi ville unngå kommersialisme. Det var karakteristisk for den tiden.

I grunnen har Nebb stadig vært forut for det meste i norsk musikk. Tidlig ute med new wave, tidlig ute med industriell rock, under navnet Holy Toy. Holy Toy ga attpåtil ut kanskje Norges første raplåt i 1989, sporet «Mickey Mouse» på plata Dummy Cruise Missile Wanted for Artistic Purposes. Phone 47 2 20 64 89. Mot slutten av nittitallet ga De Press ut to utgivelser, nå med ny besetning, der de satte musikk til Tor Jonssons tekster, nesten to tiår før Klassekampens bokmagasin via spalteplass til forfatteren.

– Hvordan føles det å gjøre en konsertserie hvor du spiller et snart 40 år gammelt album?

– Det føles bra for meg. Jeg trives. Det er merkelig, men albumet står for seg, altså. Det er energisk, for det første. Jeg er ikke lei av å spille albumet. Men det er mye ironi i det, så jeg tar ikke det her så alvorlig. Det er litt «muppet show».

Fiskepudding wanted for artistic purposes

Nebb har fortsatt kontakt med Christensen (gitar), men har ikke vært på talefot med Snortheim (trommer) siden en kort gjenforeningsturné i Polen like etter murens fall.

Hvem består De Press av i dag?

– Helge Hovland på gitar. Jonas på trommer, men jeg kan ikke huske etternavnet hans. På bass…

Atle, var det ikke?

– Atle, ja.

Helt til sist: Er du glad i fiskepudding?

– Jeg er ikke bare glad i fiskepudding, jeg elsker fiskepudding. Jeg smakte det for første gang på folkehøgskole. Det var rart, veldig rart. Det er bare Norge som har fiskepudding. Fiskepudding er en slags metamorfose: Fisken som forvandles til en form. Den er støpt i en form og satt i plast, i vakuum. Vi er òg i en sånn bevegelse. Vi ser på TV, vi er produkter. Vi er i en fiskepuddingrytme.

- Annonse -