Tekst: Maren Høgevold Busterud,

Foto: Season of Mist,

Publisert: 06.02.2018 17:53,

Hør på hvis du har tid å kaste bort.

Phil Anselmo sitt side- og soloprosjekt, Phil H. Anselmo and the Illegals har gitt ut sitt andre studioalbum, Choosing Mental Illness as a Virtue. Dette er et Death-metal album med noen gode kvaliteter, men mest av alt Phil Anselmos slitsomme vokal.

Les også:Great News er rett og slett for gode for seg selv noen ganger.

Plata starter med låten «Little Fucking Heroes», som kan høres lovende ut fram til Anselmo begynner å skrike. Han har en monoton vokal som er tidvis dårlig mikset, og den høres ut som et dårlig forsøk på growling. Anselmo høres ikke på langt nær like bra ut som han gjorde med bandet Pantera, som var store på 1990-tallet.

Den slitsomme vokalen går igjen i flere av låtene, men heldigvis finnes det lyspunkt. Blant annet låtene «Utopian» og «Finger Me» har partier som er mer ok å høre på, men disse partiene er det altfor få av på plata.

Les også:Helgardert er herlig ska i norsk drakt.

Bandet gjør en god jobb, selv om de holdes i bakgrunnen og ikke består av faste medlemmer. Låtene er instrumentalt sett greie og verdt å høre gjennom om du har litt tid til overs. «Delinquent» ble en favoritt her fordi den hadde partier som skilte seg ut fra resten av plata, og gjorde låten mer minneverdig, eller i det minste gjenkjennelig.
Å høre på Choosing Mental Illness as a Virtue ville vært en bedre opplevelse uten Anselmos vokal, som er i veien for musikken som har potensial til å være god. Det krever litt konsentrasjon for å høre hvilke låter som eventuelt skiller seg ut, fordi låtene jevnt over er på relativt samme nivå. Det er heller ikke mange låter med noe spesielt inspirerende hook som man vil huske. Faktisk så tror jeg svært få vil huske dette albumet.

- Annonse -